|
|
 |
| De første bildene fra Hinode |
 |
De første to ukene etter oppskyting ble satellitten justert inn i sin solsynkrone polarbane der den kan observere sola 24 timer i døgnet. Etter dette fulgte en fase med utgassing av instrumentene. |
|
| Klikk på bildet for større versjon. Kilde: JAXA. |
|
Utgassinger er nødvending for å unngå at gass og partikler som kan ha fulgt med opp i rommet, skal feste seg på optikken og degradere instrumentene. De siste ukene er elektronikken og de ulike instrumentene blitt testet, og alt ser ut til å fungere etter spesifikasjonene.
De første testbildene fra det store optiske teleskopet SOT viser at teleskopet holder hva spesifikasjonene lovet. Det gir meget skarpe bilder av solas overflate. Videre viser tester at instrumentpakken til SOT, som skal måle solas magnetfelt, leverer data av enda bedre kvalitet enn forventet. De første vitenskapelige dataene ble presentert 28. november 2006. Det ble vist både animasjoner og spektakulære bilder av solas overflate og atmosfære. Et av høydepunktene foreløpig er flott finstruktur nær randen av sola, se bildet over til høyre. Bildene av raske bevegelser i enorme magnetiske gassløkker som stiger opp fra en solflekk like bak solranda, vekker stor oppmerksomhet. Det er første gang slike bilder er tatt. |
| |
|
| Solflekk tatt med tre ulike filtre på SOT. Klikk på bildet for en større versjon. Kilde: JAXA |
|
Bildeserien til høyre viser en stor solflekk tatt gjennom tre ulike filtre på det store optiske teleskopet (SOT) på Hinode. Solflekker er mørke områder på sola der kraftige magnetfelt hindrer noe av energistrømmen fra solas dypere lag i å nå overflaten. Solflekkene er derfor kjøligere og lyser litt mindre enn områdene rundt. Det er rundt slike flekker kraftige eksplosjoner og solstormer inntreffer. Les om magnetfelt, solflekker, flares og protuberanser i tema "Solaktivitet" i sarepta.org.
Det miderste bildet til høyre viser flekken slik den ser ut i synlig lys og slik våre øyne oppfatter sola. Vi ser det mørke sentralområdet og det mer strukturerte omkringliggende området rundt flekken. Bildet øverst er fra samme område, men tatt med et annet filter. Det viser lyset fra gasslagene et par hundre kilometer høyere opp i atmosfæren. Der er det litt varmere enn ved overflaten. Det nederste bildet viser magnetfeltet i dette området. De lyse feltene er magnetfelt som kommer ut av sola, mens de mørke områdene er magnetfelt som peker inn i sola. Solteleskopet måler også styrken og retningen på magnetfeltet. Det er magnetfeltet som styrer alle prosesser på sola og som former alle strukturer.
UV spektrometeret EIS, der norske forskere deltar, fungerer også som det skal. Dette vil gi de norske forskerne flotte data å jobbe med i årene fremover. Dette er meget gode nyheter for solforskere verden rundt. Det er mange som har ventet spent på om instrumentene og optikken har tålt de enorme påkjenningene som en oppskyting fører med seg.
ESA har også etter et besøk ved UiO og SvalSat bekreftete at Universitetet i Oslo og Kongsberg Satellite Services har bestått eksamen i henhold til kravspesifikasjonene. Det betyr at første del av kontrakten på 60 millioner er oppfylt, og arbeidet med datanedlesing og distribusjon er i gang. |
 |
|
|
|
|
|
| |
|
|
 |
 |  |
|
|
 |
 |