Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Sola og solsystemet Tidlig kunnskap om sola Solas struktur Solas ytre lag Solaktivitet Nordlysets mystikk Solformørkelser Lenker Solas utvikling Moderne ferder SOHO overvåker sola Solsatellitten Hinode Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Total solformørkelse Det er en ganske enestående opplevelse å overvære en total solformørkelse! Er været fint, skjer dette: Med sikkert utstyr ser vi at månen så vidt begynner å sige innover solskiven.   Illustrasjon: NASA Goddard. Dermed har den partielle fasen begynt. Gradvis blir større og større deler av solskiven dekket. Samtidig blir belysningen stadig merkeligere. Det er akkurat som om fargene forsvinner. Vegetasjonen får en slags sølvgrå grønnfarge. Vi merker at sola lyser mindre intenst, og det blir gradvis litt kjøligere. Under løvtrær kan vi se merkelig lysende buer. Dette er ”bilder” av den formørkede sola. Sola er totalt formørket i bare et smalt bånd. I august 1999 gikk en slik formørkelse tvers over Europa. På tegningen til høyre vises det smale båndet (det mørkeste) der formørkelsen kunne oppleves som total. I Norge var formørkelsen partiell, det vil si ikke total formørkelse. Drøyt 70 prosent av solskiven var dekket av månen sett fra Sør-Norge.   Foto: Bo N. Andersen. Når bare litt av solskiven er synlig, begynner ting å skje fort! De siste solstrålene forsvinner mellom kratrene på månen. Månens overflate er ikke helt jevn – det merker vi tydelig under en slik formørkelse! Plutselig dukker den imponerende strålekransen, solas korona, frem. Det blir mørkt som om det skulle vært om natten. Gatelysene skrur seg på. De klareste stjernene og kanskje noen planeter er plutselig synlige på himmelen – midt på dagen! Bildet viser de ulike fasene av formørkelsen 11. august 1999 fotografert fra Østerrike.   Foto: Zoltan Kollath. Dette er den totale fasen. Koronaen endrer seg hele tiden og er aldri lik ved to formørkelser. Formørkelsen er total i typisk 2-3 minutter, men i sjeldne tilfeller opptil 7 minutter. Bildet til høyre viser total solformørkelse 11. august 1999. Forfatteren opplevde denne fra samme sted i Ungarn der dette bildet er tatt. Vi ser koronaen stråler ut til alle kanter. Sola var svært aktiv under denne formørkelsen. Ved solminimum er koronaen gjerne ganske ujevn. Med øynene kunne vi følge koronaen 10 solradier utover. Dette er det ikke mulig å få med på bilder – det kan bare oppleves ved selv å være til stede.   Diamantring under solformørkelsen 11. august 1999. Foto: Bo N. Andersen. Plutselig dukker sola frem mellom fjellene på den andre siden av månen. Dette ser ut som en diamantring og kalles også det. Like etter dukker mer av sola frem, det blir lysere igjen og stjernene og koronaen forsvinner ut av syne. Det er svært rart å tenke på at det kan ta flere hundre år før det samme fenomenet gjentar seg på det samme stedet! Fenomenet er så fantastisk at det sterkt anbefales å reise langt for å få oppleve. Mange nordmenn reiste til Afrika eller Australia for å oppleve formørkelsen 4. desember 2002.   Bildet til høyre viser et kombinert bilde av total solformørkelse. Aller innerst ser vi sola fotografert fra solobservatoriet SOHO. Utenfor ser vi koronaen slik vi ser den fra bakken under en total solformørkelse. Da er selvsagt sola dekket av månen og helt mørk. Ytterst ser vi den ytre delen av solkoronaen fotografert med SOHO. Foto: S. Koutchmy, SOHO (EIT og LASCO)/ESA/NASA. Den neste totale solformørkelsen i Norge kan bli i Øst-Finnmark i 2097, men det er fortsatt usikkert om totaliteten også vil dekke dette området. Helt sikkert er det imidlertid at Trøndelag får en solformørkelse i 2126.   Solformørkelsen 31. mai 2003 Solformørkelsen 31. mai 2003 var synlig i hele Norge og varte i nesten to timer, fra klokken 04.43 til 06.42. Over mesteparten av landet dekte månen over 90 prosent av sola på det meste. Solformørkelsen 31. mai var ringformet. Sola fremsto som en lysende ring rundt den svarte måneskiven. Bildet til høyre viser hvordan formørkelsen kunne sees fra Oslo gjennom solformørkelsesbriller ved maksimum. Aktuelle lenker:  Artikler om formørkelser  Solformørkelsen 11. august 1999  Solformørkelsen 31. mai 2003   Dette temaet inneholder også: - Månebanen - Hvor ofte er det formørkelser? - Viktighet for vitenskapen - Partielle og ringformede solformørkelser
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta