Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Sola og solsystemet Tidlig kunnskap om sola Solas struktur Solas ytre lag Solaktivitet Nordlysets mystikk Solformørkelser Solas utvikling Moderne ferder Lenker SOHO overvåker sola Solsatellitten Hinode Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Oppsiktsvekkende Cluster-resultat Plasmatettheten i deler av vårt nære verdensrom er mindre enn mange hadde trodd, ifølge ny norsk forskning.   Etter over sju år med grunnforskning fortsetter resultatene fra data samlet av de europeiske Cluster-satellittene å gi ny innsikt. I fjor (2007) kunne norske forskere forklare effekten av retningen til solas magnetfelt har på jordas magnetfelt. Forskere ved Forvarets forskningsinstitutt (FFI) og universitetene i Oslo og Bergen har gjennom disse årene også studert tettheten i visse områder i jordas nære verdensrom, det som kalles de atmosfæriske lobene. Ved å benytte en ny teknikk for å bestemme tettheten rundt romfartøy, har det vært mulig å fastslå tettheten i de magnetosfæriske lobene helt nøyaktig.   De fire europeiske Cluster-satellittene går i koordinerte bane for å studere prosesser i det nære verdensrom som drives av solvindens vekselvirkning med jordas eget magnetfelt. Illustrasjon: ESA.   Nesten tomt rom Det viser seg at man i det magnetosfæriske lober faktisk bare finner en partikkel for hver 20. kubikkcentimeter. Dermed er dette området det nærmeste man kommer til det tomme rom, sier seniorforsker Knut Svenes ved FFI. De fire Cluster-satellittene brukes til å undersøke solas og jordas magnetfelt, solvinden, og forbindelsen mellom sol og jord. Satellittene ble skutt opp i 2000, og skal fortsette målingene til 2009. Mange tror at rommet er helt tomt, men det er det slettes ikke, selv om vi ser bort fra menneskeskapt romskrot.   Solvindens mange fasetter.   Fra sola strømmer det kontinuerlig ut en tynn gass med elektrisk ladete partikler som kalles plasma. I tillegg unnslipper også noe av jordas atmosfære i form av plasma. Dermed vil også verdensrommet være gjennomsyret av plasma – som regel med en tetthet i området en til 10 partikler per kubikkcentimeter. Jordas magnetfelt, også kalt magnetosfæren, beskytter både levende vesener og teknologi mot stråling fra verdensrommet. En konstant strøm av partikler fra sola bombarderer magnetosfæren kontinuerlig. Det meste av denne solvinden bøyes bort fra jordas overflate, men en liten del trenger gjennom magnetfeltet. Dette fører til at det dannes forskjellige regioner i verdensrommet rundt jorda med sin egne karakteristiske plasmapopulasjoner.   Kan være farlig Noen variasjoner i solvinden kan skape problemer for satellitter og være farlig for astronauter og derfor er det også viktig å finne ut av hvor det befinner seg mye eller lite av disse partiklene. I rommet mellom planetene er tettheten mellom en til 10 per kubikkcentimeter. Ifølge Svenes har forskerne lenge mistenkt at den delen av det nære verdensrom hvor tettheten er minst, altså i de magnetosfæriske lobene, ville være mindre en en jone på kubikkcentimeteren. Nå viser det seg at tettheten var lavere enn de fleste hadde trodd.   Grunnforskning Hva dette vil si i praksis er fremdeles for tidlig å si. - Dette er et grunnforskningsprosjekt som har som målsetning å forstå vårt nære verdensrom så godt som mulig, forteller Svenes. - Denne type kunnskap gir så grunnlag for å lage romværsprediksjoner som har betydning for mange teknologiske systemer som innbefatter en romplattform, sier han. Bildet under viser sensordelen av instrumentet som måler elektriske felt. Kula ytterst mottar strøm til den er i likevekt med omgivelsene. Den tynne kabelen holdes ute av satellittens rotasjon og kan bli over 40 m lang. Hvis det er et elektrisk felt til stede vil det oppstå en potentsialforskjell mellom kula og satellitten. Det elektriske feltet kan da regnes ut fra denne potensialforskjellen. Fire slike enheter er montert på hver satellitt for å kunne måle forskjellige komponenter av det totale elektriske feltet. Foto: FFI.     Forskerne har fått en artikkel om funnene publisert i det anerkjente tidsskriftet Annales Geophysica. Forskning rundt romvær er viktig for Norge og alle andre land som har interesser i satellitter og er avhengig av data fra dem. Vi er avhengige av satellitter, både innen navigasjon og kommunikasjon. Vi bor i en meget urolig del av verden, rent romværmessig og derfor er det strategisk viktig for Norge å vite så mye som mulig om været i rommet mellom sola og jorda.   Norge og romvær Norge er derfor sterkt involvert i forskning på romvær, både gjennom ESA og i samarbeid med USA og Japan. Norge var sterkt involvert også i oppstarten av Cluster-prosjektet og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, synes det er gledelig at forskningsresultatene viser seg å være så solide. - Suksessen med Cluster viser at langsiktig forskningsinnsats er meget viktig og de norske investeringene som ble gjort på 1990-tallet fremdeles gir gode avkastninger, sier Brekke.   Dette temaet inneholder også: - De første observasjonene - Inn i satellittalderen - Moderne romstudier av sola - Cluster-satellittene overvåker solvinden - Norsk forskning på Cluster - Den hittil største avstanden mellom Cluster-satellittene på femårsdagen - Cluster gir ny kunnskap - Fra "makro" til "mikro" – virvler observert av Cluster - Ulysses utforsker solas polarområder - Genesis samler prøver av solvinden
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta