Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Sola og solsystemet Tidlig kunnskap om sola Solas struktur Solas ytre lag Solaktivitet Nordlysets mystikk Solformørkelser Solas utvikling Moderne ferder Lenker SOHO overvåker sola Solsatellitten Hinode Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Fra "makro" til "mikro" – virvler observert av Cluster Takket være målinger gjort av ESAs Cluster-satellitter har en europeisk forskergruppe identifisert "mikro"-virvler i jordas magnetosfære.   Slike små virvler har aldri tidligere vært observert i verdensrommet, selv om man ved hjelp av matematiske modeller har antatt at de eksisterer. Resultatene er relevante ikke bare for romfysikken, men også for andre forskningsprogrammer for eksempel i forbindelse med nukleær fusjon.   Credits: ESA De fire Cluster-satellittene gjorde oppdagelsen 9. mars 2002, mens de krysset den nordlige "magnetiske trakten" i formasjon 100 kilometer fra hverandre. Disse "trakt-områdene" over polene oppstår der kraftlinjene til det jordmagnetiske feltets ligger tett sammen. "Traktene" er to viktige områder i jordas magnetosfære, hvor solvinden - en konstant strøm av ladede partikler som dannes av sola og som krysser hele solsystemet - direkte kan gå inn i det øverste sjiktet i jordatmosfæren (ionosfæren). Store mengder plasma (en gass av ladede partikler) og energi transporteres gjennom disse og andre "tilgjengelige" områder for å trenge gjennom magnetosfæren - jordas naturlige beskyttelseskappe. Mindre enn én prosent av all energien som solvinden bringer med seg og som treffer magnetosfæren greier faktisk å snike seg gjennom, men dette kan likevel ha betydelig innflytelse på ulike systemer på jorda, som telekommunikasjonsnettverk og kraftlinjer. Solmaterie som sniker seg inn slik danner turbulens i plasmaen som omgir jorda, slik det kan observeres i væske, men med flere sammensatte krefter involvert. En slik turbulens dannes for eksempel i overgangsområdene mellom ulike sjikt i plasma med forskjellig tetthet og temperatur, men foreløpig forstår vi ikke helt mekanismene som fører til at den dannes. Virvlene kan eksistere i varierende målestokk, fra noen få kilometer til tusenvis av kilometer i tverrsnitt. I 2004 rapporterte de fire Cluster-satellittene at det eksisterer enorm turbulens med en utstrekning på opptil 40 000 kilometer i utkanten av "magnetopausen" (en grense som skiller magnetosfæren fra det frie rommet) mens de gjorde "flerpunkts"-målinger der. Den nye oppdagelsen av "mikro"-stormer med virvler som har en utstrekning på bare 100 kilometer vide, er den første i forskningen av plasmaet som omgir jorda.   Credits: ESA Oppdagelsen innebærer at forskergruppen kan begynne å forbinde små og store virvler og begynne å stille spørsmål om hvordan de er dannet og hva som er sammenhengen. Hvilke mekanismer er det som for eksempel danner og driver en virvel? Hvor mye bidrar virvlene til å transportere masse og energi gjennom grensesjiktene? Må det allerede være små virvler for at de store skal kunne dannes? Eller løses energien i de store virvlene seg opp og danner en kaskade av små? For å prøve og finne svar på disse spørsmålene, gir Cluster en revolusjonerende mulighet til å prøve og forstå hvordan og med hvilke mekanismer solas aktiviteter påvirker jiorda. Cluster er et enestående diagnoseinstrument konstruert for å lage det første tredimensjonale kartet over jordas nærområde. Noe av det unike er muligheten for å foreta samtidige observasjoner fra flere satellitter. Clusters studier av stormene i jordas plasma bidrar også til videre fremskritt angående grunnleggende teorier om plasma. Dette er ikke bare viktig innen astrofysikken, men også når det gjelder hvordan man bør omgås plasma i laboratorier på jorda, tatt i betraktning de store energiene som er involvert. Dette er særlig relevant for forskning på nukleær fusjon.   Disse resultatene er publisert i 11. august-utgaven 2005 av det vitenskapelige magasinet Nature. Forfatterne av artikkelen er: D. Sundkvist (CNRS, Orleans, fransk/svensk institutt for romfysikk, Uppsala, Sverige); V. Krasnoselskikh (CNRS, Orleans, Frankrike); P.K. Shukla (Institutt for teoretisk fysikk IV, Bochum, Tyskland); A. Vaivads, M. Andre, S. Buchert (Svensk institutt for romfysikk, Uppsala, Sverige); H. Reme (CESR, Toulouse, Frankrike). Oppdagelsen av de enorme virvlene som er nevnt her ble publisert i 2004 i 12. august-utgaven av Nature, i en artikkel skrevet av H. Hasegawa. Aktuelle lenker:  ESAs nettsted for Cluster-satellittene  Oversikt over Cluster-satellittene   Dette temaet inneholder også: - De første observasjonene - Inn i satellittalderen - Moderne romstudier av sola - Cluster-satellittene overvåker solvinden - Norsk forskning på Cluster - Den hittil største avstanden mellom Cluster-satellittene på femårsdagen - Cluster gir ny kunnskap - Oppsiktsvekkende Cluster-resultat - Ulysses utforsker solas polarområder - Genesis samler prøver av solvinden
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta