| Om Sarepta |  |
 |
|
Søk | |
|
|
English | |
|
|
Íslenska | |
| Magnetiske tornadoer på sola | ||||
| ||||
| Forskere ved UiO har vært med på å oppdage magnetiske tornadoer på sola. Dette kan forklare hvorfor solas atmosfære er varmere enn overflaten. | ||||
Soltornadoene har et magnetisk ”skjelett” og kan være like store som hele arealet til Europa. De magnetiske tornadoene snurrer i en fart på mer enn 10 000 kilometer i timen, og forskerne tror det finnes så mange som 11 000 av dem til enhver tid. Illustrasjonen viser en matematisk modell av de magnetiske tornadoene som raser på sola. Bilde av solas overflate vises i oransje under tornadoen og tornadoens virvelsignatur vises i blått over. Klikk for større versjon. Illustrasjon: Wedemeyer-Böhm et al. (2012). Laget vha VAPOR. | ||||
| Et av solas største mysterier | ||||
|
De magnetiske tornadoene transporterer energi bort fra solas overflate og ut i det ytterste laget av solas atmosfære, koronaen. Her kan temperaturen nå opp i utrolige 1 million grader Celsius. Det er mange ganger varmere enn på solas overflate, der temperaturen er på ”bare” 5000-6000 grader. Ilustrasjonen under viser oversikt over temperaturen i sola i forhold til avstanden til kjernen. Temperaturen stiger brått i koronaen. Klikk for større versjon. Fra "Sola - Vår livgivende stjerne" (P.Brekke/T. Abrahamsen/ARS). | ||||
| ||||
|
Det har lenge vært et mysterium hvordan solas korona kan være så mye varmere enn overflaten. Hvordan transporteres energien fra overflaten og ut til koronaen? Spørsmålet om oppvarmingen av solas korona er viktig for å kunne forstå de mange prosessene på sola, som for eksempel hvordan solvinden dannes og hvordan den påvirker atmosfæren på jorda (synlig som nordlys og sørlys) og de andre planetene i solsystemet. | ||||
| Ikke farlig for jorda | ||||
|
De magnetiske tornadoene på sola har samme form som tornadoer på jorda, men dannes på ulik måte. - På jorda oppstår tornadoer på grunn av forskjeller i trykk og temperatur i atmosfæren, men de magnetiske tornadoene på sola dannes av magnetfelt som spinner og danner virvelvinder av ionisert gass, sier Sven Wedemeyer-Böhm, forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er førsteforfatter av artikkelen og en av de tre forskerne ved instituttet som er med på oppdagelsen. | ||||
Soltornadoene kom som en overraskelse på forskerne. Det startet med at de oppdaget virvler i solas atmosfære, deretter så de at virvlene strakk seg ut til koronaen Da beregningene viste at virvlene transporterer energi, visste vi at vi hadde en bit av svaret på hvorfor solas korona er så varm, sier Wedemeyer-Böhm. Han understreker at de magnetiske tornadoene bare er en del av løsningen på solas mysterium. Illustrasjonen viser nærbilde av matematisk modell av magnetisk soltornado. De fargete linjene i tornadoen viser strømningsmønster av ionisert gass. De røde linjene ved siden av er magnetfelt i solas atmosfære. Klikk for i bildet for større versjon. Illustrasjon: Wedemeyer-Böhm (2012). Dannet vha VAPOR. | ||||
| Som at varme fra peisen blir sterkere lengst borte | ||||
Energien fra solas overflate føres utover og varmer opp koronaen, uten at denne energien varmer opp atmosfærelagene mellom. Det er som når du sitter foran en peis og kjenner varmen fra flammene. Når du flytter deg bort fra flammene blir det mindre varmt. Men dersom det ble varmere igjen på den andre siden av rommet, ville du undre deg over hvordan flammene klarer å varme opp den andre siden av rommet uten å varme opp luften mellom, sier Brekke. Dette klarer altså sola på et mystisk vis. Illustrasjonen viser magnetisk soltornado sett i ulike lag i solatmosfæren, sammenliknet med størrelsen på Europa. Klikk for større versjon. Illustrasjon: Scullion & Wedemeyer-Böhm (2012); NASA. | ||||
| Norsk forskning i verdensklasse | ||||
|
Det nye forskningsresultatet er en viktig brikke i puslespillet for å forstå hvordan koronaen blir så varm. Ifølge Brekke viser resultatene også at det norske solfysikkmiljøet er et av de fremste i verden, om ikke det beste. I slutten av 2012 skal NASA skyte opp solsatelitten IRIS. Den vil gi forskerne et helt nytt verktøy for å studere fysikken og dynamikken i solas atmosfære og gi ytterligere kunnskap om de magnetiske tornadoene. Norske forskere er sterkt involvert i IRIS-prosjektet, og data fra satellitten skal leses ned via satellittstasjonen SvalSat på Svalbard. Denne tjenesten er et av Norges bidrag til prosjektet og gjør at vi kan få ned tre til fire ganger mer med data fra satellitten enn om NASA skulle brukt sine nedlesingsstasjoner, sier Brekke. Bildet under viser forskerne bak oppdagelsen av de magnetiske soltornadoene. Fra venstre: Dr. J. de la Cruz Rodriguez, Dr. L. Rouppe van der Voort, Dr. O. Steiner, Dr. S. Wedemeyer-Böhm, Dr. E. Scullion, Prof. Dr. R. Erdélyi, Dr. V. Fedun. Klikk for større versjon. Foto: Wedemeyer-Böhm et al. (2012); NASA . | ||||
| ||||
|
Forskningsresultatene er så oppsiktsvekkende at de blir presentert med forside og artikkel i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature (www.nature.com) den 28. juni 2012. Observasjonene ble utført ved hjelp av NASAs solsatellitt Solar Dynamics Observatory, det svenske 1-M solteleskopet på Kanariøyene, og ved hjelp av datasmodellering i 3D. Her er selve artikkelen i Nature med flere bilder og animasjoner. | ||||
| ||||
|
| |||
| ||||
| |
| ||
| Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. |
Kontakt Sarepta |