|
|
 |
| Årsaken til aktivitetene på sola |
 |
Det er to årsaker til solas aktivitet. Den ene sørger for en nokså stabil energifrigjøring over flere milliarder år. Den andre forårsaker små, synlige aktivitetsvariasjoner fra time til time. Den stabile energifrigjøringen skjer ved hjelp av kjernefysiske reaksjoner i solas indre. De små synlige variasjonene kommer av variasjonene i solas magnetfelt. Vi skal nå se nærmere på den sistnevnte årsaken.
|
|
|
| |
| Magnetfelt |
|
Både en stavmagnet, jorda og sola er omgitt av usynlige magnetfelt.
Illustrasjon: NASA
|
|
Har du brukt en kraftig magnet noen gang? Magneter drar til seg eller støter fra seg andre magneter. Dette skyldes at de har to poler – en nordpol og en sydpol. To like poler, for eksempel to nordpoler, frastøter hverandre, mens norpoler og sydpoler tiltrekkes av hverandre.
Hvis du strør litt jernsfilpon på et glatt bord og legger en magnet midt oppi, flytter jernfilsponet seg slik at vi får et rart mønster rundt magneten. Dette skyldes magnetfeltet som omgir magneten. Magnetfeltet er usynlig, men vi skjønner at det er der fordi det påvirker sine omgivelser. |
| |
|
Det finnes langt større magneter enn slike magneter vi bruker på f.eks. skolen. Jorda er en svær magnet! Jordas magnetiske nordpol ligger langt nord i Canada og den magnetiske sydpolen ligger et sted i Antarktis. Litt merkelig er det kanskje at de magnetiske polene ikke ligger på samme sted som jordas (geografiske) nordpol og sydpol? Enda merkeligere er det kanskje at jordmagneten står på hodet så det egentlig er den magnetiske sydpolen som er i Canada. |
| |
|
Solas magnetfelt.
Illustrasjon: SOHO/ESA/NASA. |
|
Sola er en enda større magnet enn jorda. Sola har et magnetfelt som er omtrent 70 prosent sterkere enn jorda sitt, og i spesielle områder og perioder er magnetfeltet på sola enda kraftigere enn det også.
Med spesielle instrumenter får vi frem solas magnetfelt. Et eksemepl på dette er gitt i bildet til venstre. I de lyse og mørke områdene er magnetfeltene sterke. De lyse delene er nordpoler og de mørke sydpoler. Der hvor feltet er veldig sterkt, der det er veldig svart og hvitt på figuren, oppstår det solflekker. Hver flekk har både en magnetiske nordpol og sydpol. Solflekkene, med tilhørende lokale magnetfelt, utvikler og forandrer seg hele tiden. |
| |
| Årsak til aktivitetene på sola, - noe vanskelig stoff for spesielt interesserte |
Sola roterer, men ikke som et stivt legeme slik jorda gjør. Rotasjonen går mye raskere ved ekvator enn ved polene. Dette kalles differensiell rotasjon.
Sola består av plasma, dette er nesten som gass, bortsett fra at elektronene ikke er bundet til atomene og molekylene. Atomer og molekyler som mangler et eller flere elektroner kaller vi ioner. Vi kan si at et plasma er en gass som er ionisert. Et plasma leder elektriske strømmer veldig lett, og elektriske strømmer genererer magnetfelt. Som et resultat av dette følger elektriske strømmer, og dermed også lokale magnetfelt, med den roterende sola. Siden sola har en differensiell rotasjon blir solas magnetfelt tøyd og strekt, slik vi ser i figurene til høyre.
La oss tenke oss at magnetfeltet, eller magnetfeltlinjene, opprinnelig går rett nord-syd like under solas overflate. |
| |
Etterhvert som ekvatorområdene drar fra polene, blir magnetfeltet dratt ut ved ekvator. Etter som sola gjør flere og flere omdreininger, blir feltet viklet tettere og tettere rundt sola. Styrken på magnetfeltet øker som følge av dette, og til slutt blir magnetfeltet stedvis så kraftig at det ”flyter” helt opp til soloverflaten. Når det skjer oppstår solflekker.
Magnetfeltet er stedvis viklet så tett at ulike feltlinjer kommer veldig nær hverandre. De kan da ”kortslutte” og frigjøre svært mye energi! Slike intense eksplosjoner på soloverflaten kalles flares. |
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
