Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Værsituasjoner i Norge Storm på norskekysten Havet i bevegelse Havis i Arktis Isbreer sett fra satellitt Alger i havet Oljeutslipp og satellitter Blir ozon-laget tynnere? Oppgaver Lenker Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Ballongmålinger På Sydpolen utføres det målinger av ozonlaget ved hjelp av instrumenter som sendes opp med ballong. Da kan man se hvordan ozonmengden varierer med høyden etter hvert som ballongen stiger oppover. Slike ballonger rekker normalt opp til ca. 30 km før de sprekker og faller ned igjen.   Instrumenter som sendes opp med ballong, måler den vertikale fordelingen av atmosfæriske komponenter og parametere. Ballonger finnes i mange størrelser. De minste kan bringe en nyttelast på noen få hundre gram, mens de største kan bringe instrumentpakker som veier flere hundre kilo. Et mye brukt instrument for å måle i ozonlaget, er ozonsonder. Det er de siste 10-12 år opprettet en rekke nye ozonsondestasjoner i Europa og ellers i verden for å observere utviklingen i ozonlaget. Ozonsonder har vært sluppet fra Bjørnøya siden 1988, fra værskipet Polarfront i 1991 og 1992, fra Gardermoen siden 1990 og fra Ørland flystasjon siden 1994. Disse målingene har utgjort et viktig bidrag til kartleggingen av ozonlaget i Arktis, både for forskere i Norge men også for forskere ellers i Europa.   Polare stratosfæriske skyer. Målinger med sonder har gjort det mulig å bekrefte sammenhengen mellom forekomst av isskyer i stratosfæren (polare stratosfæriske skyer) og nedbrytning av ozon. Etter oppdagelsen av ozonhullet i Antarktis, ble det vist at den omfattende ozonnedgangen som ble observert, bare kunne forklares ved hjelp av kjemiske reaksjoner som foregår på overflaten av ispartikler. Normalt finnes det ikke skyer i stratosfæren på grunn av det lave vanninnholdet. Men i polare strøk vil det om vinteren kunne bli kaldt nok til at slike skyer dannes. Også i Arktis foregår ozonnedbrytningen ved hjelp av denne mekanismen. Ozonsondeobservasjoner viser klart at det er en slik sammenheng.   Ozonsondemålinger fra Sydpolen. Den blå kurven i figuren til høyre viser gjennomsnittlig ozonmengde i oktober for årene 1967-1971. Den grønne kurven viser ozonprofil fra 07.10.1986, ca et år etter at ozonhullet ble oppdaget. Den røde kurven viser en ozonprofil som ble målt den 08.10.1997. Vi ser av denne kurven at praktisk talt alt ozon er forsvunnet i høydeintervallet mellom 14 og 20 km. Informasjonen er hentet fra nettstedet til Norsk institutt for luftforskning (NILU). Aktuelle lenker:  Miljøstatus Norge  Ozonlag og UV   Dette temaet inneholder også: - Blir ozon-laget tynnere? - Hva er ozon? Hvordan lages ozon? - Den globale fordeling av ozon . Hvordan måles ozon? - Bakkebaserte instrumenter. - Satellittmålinger - Ozonhullet over Sydpolen - Hvilke stoffer bryter ned ozonlaget? - Ozonreduksjon og skadevirkninger - Hva gjøres for å beskytte ozonlaget? Hvordan går det med ozonlaget i fremtiden? - Ozonhullet mindre i 2007 - Håp for ozonlaget - Rekordlite ozon over den nordlige halvkule
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta