Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Værsituasjoner i Norge Storm på norskekysten Havet i bevegelse Havis i Arktis Isbreer sett fra satellitt Alger i havet Oljeutslipp og satellitter Blir ozon-laget tynnere? Oppgaver Lenker Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Hva er ozon? Hvordan lages ozon? Allerede i 1879 foreslo en fransk vitenskapsmann at det måtte være en gass i atmosfæren som absorberte den ultrafiolette (UV) strålingen. I 1912 ble det gjort studier om hvordan ozon absorberte stråling. Resultatene ble sammenlignet med absorpsjon av sollys i atmosfæren, og det ble konkludert med at det måtte være ozon i atmosfæren.   Regulære ozonmålinger startet i slutten av 1920-årene. Det var engelskmannen Dobson som konstruerte det berømte Dobson-instrumentet. Han hadde med seg et slikt måleinstrumentinstrument da han besøkte Tromsø i 1934. Det var bakgrunn for at Norge kom tidlig med i ozonforskningen. Nordmannen Søren H. H. Larsen startet med ozonmålinger i 1948. Han var den første som målte ozon i polarområdene i nord. Da det senere ble iverksatt ozonmålinger i Antarktis, var det forventet å finne tilsvarende verdier som i Arktis. Men målingene viste at ozonlaget over Antarktis var langt tynnere enn laget over Arktis. Ozonmolekylet består av tre oksygenatomer bundet sammen. Det har kjemisk formel O3. Ved normal temperatur er ozon en gass. Den er usynlig, men har en stikkende lukt og reagerer lett med andre stoffer. Ozon-molekyler danner et tynt lag i atmosfæren som absorberer skadelige UV-stråler fra sola. UV-strålingen er bølgelengdeområdet mellom 100 og 400 nm (nanometer, 1 nm = 0,000001 mm). Ozon absorberer alt lys med bølgelengde kortere enn 290 nm og en god del av lyset mellom 290 og 320 nm. Dette området kalles UV-B. Det er denne strålingen som gjør oss solbrent. Informasjon om hvor kraftig UV-strålingen er på norske målestasjoner, finnes på Statens strålevern sitt nettsted.   Atmosfæren er delt i forskjellige lag. De to nederste lagene kaller vi for troposfære og stratosfære. Hentet fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) sitt nettsted. Troposfæren inneholder ca 10% av alt ozon i atmosfæren, mens de resterende 90% finnes i stratosfærens ozonlag. I stratosfæren ønskes det mest mulig ozon siden det beskytter mot UV-stråling. Nær bakken, derimot, ønskes minst mulig ozon siden den er en giftig gass. De siste tiårene er det påvist en økning i ozon nær bakken og en reduksjon av ozon i stratosfæren. Det er i troposfæren været dannes, se figur. I stratosfæren, som strekker seg fra 10-40 km, finner vi ozonlaget. Det aller meste av ozonet befinner seg mellom 10 og 30 km, med et maksimum rundt 20 km. Den røde kurven viser hvordan konsentrasjonen av ozon varierer med høyden. Nede ved bakken kan oksygenatomer dannes fra nitrogenoksider og sollys. Nitrogenoksidene produseres i små mengder i forbrenningsmotorer. Det betyr at ozon dannes i områder der det er mye forurensning og sollys. I stratosfæren dannes oksygenatomer ved hjelp av UV-strålingen fra sola. Spalting av oksygenmolekylet krever stor energi, og det viser seg at det trengs UV-stråling med bølgelengde mindre enn 242 nm for å spalte oksygenmolekylet. Det er en god del energirik UV-stråling som treffer atmosfærens ytterkant. Den absorberes på vei ned gjennom atmosfæren og når aldri ned til bakken. Underveis frigjør strålingen oksygenatomer til ozonproduksjon. Produksjonen av ozon er størst i ca 40 km høyde. Samtidig dannes det mest ozon over områder med størst solintensitet, for eksempel over ekvator. Ozonmolekylene som dannes høyt opp i atmosfæren, kan bli revet i stykker igjen av solstrålingen. Vindsystemer frakter molekylene lengre ned i atmosfæren der strålingen er mindre intens. Aktuelle lenker:  Ozonlag og UV  Ozonmålinger med satellitt  Ozonmålinger med satellitt   Dette temaet inneholder også: - Blir ozon-laget tynnere? - Den globale fordeling av ozon . Hvordan måles ozon? - Bakkebaserte instrumenter. - Ballongmålinger - Satellittmålinger - Ozonhullet over Sydpolen - Hvilke stoffer bryter ned ozonlaget? - Ozonreduksjon og skadevirkninger - Hva gjøres for å beskytte ozonlaget? Hvordan går det med ozonlaget i fremtiden? - Ozonhullet mindre i 2007 - Håp for ozonlaget - Rekordlite ozon over den nordlige halvkule
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta