|
|
 |
|
 |
 | | Naturlig algevekst |
|
Styrt av de naturlige sesongvariasjoner gjennom året, er det til en hver tid forskjellige typer av alger i våre kystfarvann. Om vinteren er algene sporer som ligger i dvale og venter på en ny vekstsesong framkalt av sollys og tilgang på næring i havet.
|
Variasjoner i sollyset følger den naturlige variasjon med årstidene og styrer i hovedsak algenes vekstsesonger, samt at tilgang på næring i havet begrenser algeveksten.
I våre nordlige områder er den kraftigste algeveksten fra tidlig om våren fra mars måned og utover sommeren til sen-høsten i november. Næringsstoffene til algenes vekst, kommer fra karbondioksid og organisk materiale (rester av planter og dyr) som finnes i vannet. Karbondioksid i havet kommer i stor grad fra atmosfæren gjennom blandingsprosesser mellom hav og luft. |
| |
Mye dødt organisk materiale tilføres med regnvann som samles i elvene og renner ut i havet. Nedbør om vinteren fører til stor avrenning fra land, dette gir økt tilførsel av næringsstoffer til havet. Organisk materiale kan også bringes opp fra sedimentene på havbunnen til overflaten gjennom oppvelling. Ved oppvelling strømmer næringsrikt vann fra de dypere lag av havet opp til overflatelaget.
En kraftig vekst av alger kalles en algeoppblomstring. Noen algearter har slike omfattende oppblomstringer. Solrike perioder kan være én medvirkende faktor til å sette igang oppblomstringer. Under gunstige forhold lever hver enkelt algecelle en dag eller to, men fordi algene formerer seg hurtig, kan en oppblomstring vare fra noen dager til uker. De kan spre seg over store hav- og fjordområder. Vanligvis avtar oppblomstringene fordi algene har brukt opp næringen i vannet. |
|
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
|
