Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Sola og solsystemet Tidlig kunnskap om sola Solas struktur Oppgaver Lenker Solas ytre lag Solaktivitet Nordlysets mystikk Solformørkelser Solas utvikling Moderne ferder SOHO overvåker sola Solsatellitten Hinode Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Solas struktur Sola er en gigantisk gasskule. Den er så stor at den kunne rommet 1 300 000 (1,3 millioner) jordkloder! Den er også svært, svært varm. I solas ytre lag ”koker” gassen. Den oppfører seg omtrent slik som vannet i en kjele. Her skal vi se nærmere på hva det er som skjer. Hva består sola av? Sola er en gigantisk gasskule – den inneholder ingen faste eller flytende stoffer. Dette skyldes hovedsakelig solas svært høye temperatur, men det skyldes også at sola hovedsakelig består av lette gasser. Konveksjonslag Du har sikkert sett vann koke i en kjele. Bobler av luft farer opp til vannoverflaten og får vannet til å hoppe og danse. Visste du at gass også kan koke? Det skjer faktisk på sola! Dannelse av grunnstoffer Når hydrogenet i stjernens kjerne er oppbrukt, kan stjernen gjennomgå mange stadier der kjernen blir tettere og tettere og varmere og varmere. De ytre lagene Solas synlige overflate kalles fotosfæren og er bare 500 kilometer tykk. Temperaturen er her rundt 5500 ºC. Solas indre Tabellen gir verdiene for tetthet, temperatur osv. igjennom solas indre. Hver linje gir verdiene for en bestemt dybde i sola. Den første linjen gir for eksempel forholdene i solas sentrum. Flere fakta om sola Hva er temperaturen på solas overflate og i kjernen? Hvor høyt er lufttrykket sammenlignet med jorda? Hvor stor er sola i diameter i forhold til jorda? Les denne faktadelen og få svaret på dette og mye mer! Solas enorme energiproduksjon Solas energiproduksjon er ufattelige 3,86*1026 watt, eller 386 milliarder milliarder megawatt. Energimengden sola sender ut i verdensrommet på ett sekund, ville være nok til å holde hele Norge med strøm i over 600 millioner år! Flere detaljer om kjernereaksjonene i sola, for spesielt interesserte I sola og andre stjerner omdannes hydrogen til helium ved flere ulike kjernereaksjoner. Den enkleste av disse kalles proton-proton-kjeden (forkortet PP-kjeden).
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta