 |
Moderne ferder
Før romfartens tidsalder hindret atmosfæren mange typer observasjoner. Det er nesten bare synlig stråling og en del typer radiostråling som når relativt uforstyrret til bakken. Bakkebaserte observasjoner er prisgitt værforholdene og kan ikke pågå når sola er under horisonten. |
 |
| De første observasjonene |
Det skjedde derfor en revolusjon i forskningen på sola da romalderen begynte å tillate nye typer studier. Det har vært en nær sammenheng mellom den teknologiske utviklingen og forskernes fremskritt.
Her vil det komme en kort beskrivelse av prosjektene. De aller viktigste av disse, slik som SOHO, vil bli omtalt noe grundigere. |
|
| Inn i satellittalderen |
| Rakettobservasjoner varer meget begrenset tid fordi rakettene faller ned igjen. Observasjoner fra satellitter kan derimot gjøres over lengre tid fordi satellittene har mer eller mindre stabile baner som holder dem oppe i dager, uker og til og med mange år. |
|
| Moderne romstudier av sola |
| Mange avanserte instrumenter har blitt fløyet i rommet etter Skylab. Sovjetunionen hadde solinstrumenter på flere satellitter, et tidlig eksempel var OST-1, som ble fløyet på Salyut 4 i 1975. Dette teleskopet ble brukt til å studere sola i fjern-ultrafiolette bølgelengder og gjorde at nye egenskaper ved flere typer solaktiviteter, bl.a. flares, ble oppdaget. |
|
| Cluster-satellittene overvåker solvinden |
| De fire Cluster-satellittene ble sendt opp på annet forsøk sommeren 2000. Dette prosjektet, som Norge har spilt en aktiv rolle i, overvåker og studerer forholdene i det nære verdensrom. |
|
| Norsk forskning på Cluster |
| Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo deltar i et internasjonalt forskningssamarbeid som skal måle elektrisk felt og bølger i magnetosfæren ved hjelp av de fire Cluster-satellittene. Dette samarbeidet ledes fra Sverige og har deltagere fra flere land i Europa og fra USA. |
|
| Den hittil største avstanden mellom Cluster-satellittene på femårsdagen |
De fire satellittene i ESAs Cluster-flåte befinner seg nå (juli 2005) lenger fra hverandre enn noen gang tidligere på oppdraget med å studere jordas magnetosfære i tre dimensjoner.
|
|
| Cluster gir ny kunnskap |
| Data fra ESAs magnetfeltsatellitter Cluster viser at rommets egne partikkelakseleratorer får opp farten på partiklene på liknende måte som akseleratorer på jorda. Disse forskningsresultatene fra jordas nærmiljø kan forklare prosesser som finnes flere steder i universet. |
|
| Fra "makro" til "mikro" – virvler observert av Cluster |
Takket være målinger gjort av ESAs Cluster-satellitter har en europeisk forskergruppe identifisert "mikro"-virvler i jordas magnetosfære.
|
|
| Oppsiktsvekkende Cluster-resultat |
| Plasmatettheten i deler av vårt nære verdensrom er mindre enn mange hadde trodd, ifølge ny norsk forskning. |
|
| Ulysses utforsker solas polarområder |
| Ulysses ble sendt ut av romfergen Discovery i oktober 1990. Den har nå fullført sitt hovedoppdrag; å observere begge sol-polene. Romsonden gir oss en bedre forståelse av solas magnetfelter og av solvinden. |
|
| Genesis samler prøver av solvinden |
| I august 2001 ble en meget spesiell romsonde skutt opp i Florida. Den skal samle prøver av solvinden. Siden partiklene i solvinden kommer rett fra solas ytre lag, blir dette som å ta prøver av selve sola. |
|
