Om Sarepta Søk English Íslenska
Sola Sola og solsystemet Tidlig kunnskap om sola Solas struktur Solas ytre lag Solaktivitet Oppgaver Lenker Nordlysets mystikk Solformørkelser Solas utvikling Moderne ferder SOHO overvåker sola Solsatellitten Hinode Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Solaktivitet Sola er en aktiv stjerne – den koker, store gasskyer slynges av og til ut i verdensrommet, svære flekker dukker opp og forsvinner, fakler stikker tusenvis av kilometer ut fra overflaten, eksplosjoner så kraftige som millioner av atombomber går av og gigantiske buer av hete gasser løfter seg hundretusenvis av kilometer over soloverflaten. Alle disse og en rekke andre fenomener endrer seg hele tiden. Dette kalles solaktivitet. Årsak til aktivitetene på sola Vi kan si at det er to årsaker til solas aktivitet. Energien som driver aktivitetene og får sola til å lyse, kommer fra kjernereaksjoner dypt inne i solas kjerne. Men de direkte årsakene er solas rotasjon og magnetfelt. Skiftende magnetfelt på sola Omtrent hvert 11. år skifter solas magnet polaritet. Dette betyr at den magnetiske nordpolen i løpet av kort tid flytter seg til solas sydpol og omvendt. Solflekker Med en kikkert og litt annet utstyr kan vi som regel se flere mørke flekker på solas overflate. Disse kalles solflekker. De er mørkere enn omgivelsene fordi de er kjøligere. Les mer om solflekker og magnetfelt Solflekkenes størrelse angis i forhold til hvor stor del av solskiven de dekker. Ofte brukes enheten ”milliondel” av solskiven. En solflekk som måler en milliondel har et overflateareal lik 0,000001 ganger solas synlige overflate. Solprognoser tyder på større solflekkaktivitet Nye studier tyder på at den neste solsyklusen blir 30-50% sterkere enn den vi nettopp har passert. Slike forhåndsprognoser er et stort gjennombrudd for solforskerne og kan gi verdifulle forhåndsvarsler om aktiviteten på sola mange år frem i tid. Flares – solsystemets voldsomste eksplosjoner En gang i blant skjer voldsomme utladninger på sola. Disse kraftige, men kortvarige eksplosjonene kalles flares. Løkker og magnetiske kortslutninger Over et aktivt område med store solflekker skjer saker og ting. Romobservatoriet TRACE (Transition Region and Coronal Explorer), fotograferte løkker av het, elektrifisert gass. Protuberanser - vakkert fenomen på sola De mest storslagne og kanskje vakreste fenomenene på sola er trolig protuberansene. Andre solfenomener Fotograferes sola gjennom bestemte filtre (spesielt såkalte H-alfa-filtre), ser vi detaljer som ellers ikke er synlige. Jordas magnetfelt På samme måte som en magnet er jorda omgitt av et stort magnetisk felt. Dette er usynlig for oss. Faktisk går magnetfeltet gjennom oss og det meste av det som omgir oss uten at vi merker noe til det. Nordlysaktivitet I Norge ser vi ofte nordlys (Aurora Borealis) på klare kvelder. Nordlyset er langt vanligere i Nord-Norge enn i Sør-Norge.
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta