Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Sola og solsystemet Tidlig kunnskap om sola Solas struktur Solas ytre lag Solaktivitet Oppgaver Lenker Nordlysets mystikk Solformørkelser Solas utvikling Moderne ferder SOHO overvåker sola Solsatellitten Hinode Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Solaktivitet Sola er en aktiv stjerne – den koker, store gasskyer slynges av og til ut i verdensrommet, svære flekker dukker opp og forsvinner, fakler stikker tusenvis av kilometer ut fra overflaten, eksplosjoner så kraftige som millioner av atombomber går av og gigantiske buer av hete gasser løfter seg hundretusenvis av kilometer over soloverflaten. Alle disse og en rekke andre fenomener endrer seg hele tiden. Dette kalles solaktivitet. Årsaken til aktivitetene på sola Det er to årsaker til solas aktivitet. Den ene sørger for en nokså stabil energifrigjøring over flere milliarder år. Den andre forårsaker små, synlige aktivitetsvariasjoner fra time til time. Den stabile energifrigjøringen skjer ved hjelp av kjernefysiske reaksjoner i solas indre. De små synlige variasjonene kommer av variasjonene i solas magnetfelt. Vi skal nå se nærmere på den sistnevnte årsaken. Skiftende magnetfelt på sola Omtrent hvert 11. år skifter solas magnetfelt polaritet. Dette betyr at den magnetiske nordpolen og den magnetiske sørpolen til sola bytter plass. I denne perioden er sola svært aktiv, noe som for eksempel fører til økte muligheter for nordlys. Solflekker Med en kikkert og litt annet utstyr kan vi som regel se flere mørke flekker på solas overflate. Disse kalles solflekker. De er mørkere enn omgivelsene fordi de er kjøligere. Les mer om solflekker og magnetfelt Solflekkenes størrelse angis i forhold til hvor stor del av solskiven de dekker. Ofte brukes enheten ”milliondel” av solskiven. En solflekk som måler en milliondel har et overflateareal lik 0,000001 ganger solas synlige overflate. Solprognoser tyder på større solflekkaktivitet Nye studier tyder på at den neste solsyklusen blir 30-50% sterkere enn den vi nettopp har passert. Slike forhåndsprognoser er et stort gjennombrudd for solforskerne og kan gi verdifulle forhåndsvarsler om aktiviteten på sola mange år frem i tid. Flares – solsystemets voldsomste eksplosjoner En gang i blant skjer voldsomme utladninger på sola. Disse kraftige, men kortvarige eksplosjonene kalles flares. Løkker og magnetiske kortslutninger Over et aktivt område med store solflekker skjer saker og ting. Romobservatoriet TRACE (Transition Region and Coronal Explorer), fotograferte løkker av het, elektrifisert gass. Protuberanser - vakkert fenomen på sola De mest storslagne og kanskje vakreste fenomenene på sola er trolig protuberansene. Andre solfenomener Fotograferes sola gjennom bestemte filtre (spesielt såkalte H-alfa-filtre), ser vi detaljer som ellers ikke er synlige. Jordas magnetfelt På samme måte som en magnet er jorda omgitt av et stort magnetisk felt. Dette er usynlig for oss. Faktisk går magnetfeltet gjennom oss og det meste av det som omgir oss uten at vi merker noe til det. Magnetiske tornadoer på sola Forskere ved UiO har vært med på å oppdage magnetiske tornadoer på sola. Dette kan forklare hvorfor solas atmosfære er varmere enn overflaten. Nordlysaktivitet I Norge ser vi ofte nordlys (Aurora Borealis) på klare kvelder. Nordlyset er langt vanligere i Nord-Norge enn i Sør-Norge.
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta