| Om Sarepta |  |
 |
|
Søk | |
|
|
English | |
|
|
Íslenska | |
 |
Solas ytre lag
De ytre lagene på sola kan vi observere direkte, men bare den tynne, synlige overflaten kan vanligvis studeres i detalj fra bakken. Med romalderen kom også helt nye muligheter for å studere sola i andre typer stråling enn synlig lys.
En rekke merkelige og forbløffende fenomener finner sted i solas ytre lag. Disse skal vi se litt nærmere på her. |
|
| Koronaen |
| Solas ytre atmosfære kalles koronaen. Fra jordoverflaten kan vi bare se denne meget utstrakte, hete og merkelige gassen under totale solformørkelser. |
|
| Hvorfor er solkoronaen så varm? |
| Hvordan kan solkoronaen bli så varm, en million °C eller mer? Den kan ikke varmes opp av strålingen fra soloverflaten hvor temperaturen "bare" er 6000 °C. |
|
| Solvinden |
| Strømmen av partikler ut fra sola kalles solvind. Selv om solvinden kan virke intens, er det bare en ubetydelig andel av sola som forsvinner ut. |
|
| Solvindens virkning på komethaler |
| Kometer er svære, skitne snøballer som er 6-16 kilometer store som fra tid til annen besøker de indre delene av solsystemet. |
|
| Heliosfæren og heliopausen |
| Mellom stjernene er det nesten tomt rom, men bare nesten. |
|
| Pioneer 10 på vei mot stjernene |
| 28. april 2001 ble en kraftig radioantenne i Madrid rettet mot stjernebildet Taurus (Tyren). Et uhyre svakt, men svært betydningsfullt signal ble oppfanget. |
|
| Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. |
Kontakt Sarepta |