Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Sola og solsystemet Tidlig kunnskap om sola Solas struktur Solas ytre lag Solaktivitet Nordlysets mystikk Solformørkelser Solas utvikling Moderne ferder SOHO overvåker sola Solsatellitten Hinode Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Sola Vi kjenner sola som en intenst strålende kule som varmer og gir oss lys og liv. Sola er nærmest ufattelig stor, sender ubegripelige mengder energi ut i verdensrommet og påvirker oss og jorda på mange måter. I denne læreressursen vil vi se litt på hva sola er, hvordan den påvirker jorda, og hvorfor og hvordan vi forsker på denne spennende stjernen. Vi vil også forsøke å forklare hvordan sola og resten av solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden, og hvilken skjebne som ligger og venter på oss en gang svært langt inn i fremtiden. Solas plass i solsystemet Er du interessert i å lære om solsystemet? Vår egen klode kalles ”Den blå planet”. Vet du hvorfor? Hvordan lage en modell av solsystemet? Her kan du lese om sola og de 8 planetene. Tidlig kunnskap om sola Før 1700-tallet dreide de viktigste spørsmålene innen astronomien seg om hvordan verdensrommet var bygd opp, og om sola eller jorda er i sentrum av universet. I dag vet vi at sola er i sentrum av solsystemet, men slett ikke i sentrum av universet. Solas struktur Sola er en gigantisk gasskule. Den er så stor at den kunne rommet 1 300 000 (1,3 millioner) jordkloder! Den er også svært, svært varm. I solas ytre lag ”koker” gassen. Den oppfører seg omtrent slik som vannet i en kjele. Her skal vi se nærmere på hva det er som skjer. Solas ytre lag De ytre lagene på sola kan vi observere direkte, men bare den tynne, synlige overflaten kan vanligvis studeres i detalj fra bakken. Med romalderen kom også helt nye muligheter for å studere sola i andre typer stråling enn synlig lys. En rekke merkelige og forbløffende fenomener finner sted i solas ytre lag. Disse skal vi se litt nærmere på her. Solaktivitet Sola er en aktiv stjerne – den koker, store gasskyer slynges av og til ut i verdensrommet, svære flekker dukker opp og forsvinner, fakler stikker tusenvis av kilometer ut fra overflaten, eksplosjoner så kraftige som millioner av atombomber går av og gigantiske buer av hete gasser løfter seg hundretusenvis av kilometer over soloverflaten. Alle disse og en rekke andre fenomener endrer seg hele tiden. Dette kalles solaktivitet. Nordlysets mystikk Omgitt av gamle dagers mystikk, i dag gjenstand for sunn nysgjerrighet hos folk flest og for forskernes dype interesse. Har du sett nordlys? Denne faktadelen vil gi innblikk i nordlysforskning, folketro og mystikk, nordlysformer og bilder. Solformørkelser Det flotteste solfenomenet vi kan oppleve fra bakken er totale solformørkelser – og de skyldes ikke engang sola, men månen. Solformørkelser skyldes at månen dekker eller skygger for sola slik at hele eller deler av solskiven blir formørket. Formørkelser er ganske sjeldne. Folk reiser ofte rundt halve kloden for å få oppleve de flotteste av alle formørkelser – totale solformørkelser. Solas utvikling Da sola ble til for 4,6 milliarder år siden, hadde den gjennomgått en fase der den var langt kjøligere og større enn den er i dag. Til gjengjeld lyste den opptil 100 ganger kraftigere enn i dag. Moderne ferder Før romfartens tidsalder hindret atmosfæren mange typer observasjoner. Det er nesten bare synlig stråling og en del typer radiostråling som når relativt uforstyrret til bakken. Bakkebaserte observasjoner er prisgitt værforholdene og kan ikke pågå når sola er under horisonten. SOHO overvåker sola SOHO-satellitten er historiens største og mest kompliserte romobservatorium for solstudier. SOHO gir oss mulighet til å å lære mer om solas indre, mekanismene som danner og varmer opp koronaen (solas ytre atmosfære), og årsakene til at solvinden blir til og øker. Solsatellitten Hinode Hinode er et rombasert solobservatorium som ble skutt opp fra Uchinoura Space Center 22. september 2006. Det er den japanske romorganisasjonen JAXA som står bak bygging, oppskyting og drift av satellitten. Før oppskytingen het den Solar B. Den skiftet navn til Hinode da den var kommet i bane. Hinode betyr soloppgang. Hinode er oppfølgeren til Yohkoh (Solar A) som var i drift fra 1991 til 2001.
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta