Vårt strålende univers
Universet er fylt av elektromagnetisk stråling som kan gi oss informasjon om hva som finnes der ute, men mye av denne strålingen blir blokkert og forstyrret av jordas atmosfære. Romalderen har gitt oss en ny mulighet til å se universet tydeligere enn noen gang før. Forskere plasserer i dag teleskop ute i verdensrommet, over jordas forstyrrende atmosfære. I artiklene under ser vi på hva vi kan finne ut ved å tolke den kosmiske strålingen, og vi gir eksempler på romsonder som brukes for å gjøre observasjoner av den. |
 |
| Et strålende univers |
| Universet vårt er fylt av elektromagnetisk stråling – lys, ultrafiolett stråling, røntgenstråling, infrarød stråling, mikrobølger, radiobølger osv. Ved hjelp av teleskop og detektorer kan vi registrere denne strålingen og skaffe oss bilder og informasjon om sola, andre stjerner, andre planeter, galakser, sorte hull og vi kan til og med skaffe oss et bilde av hvordan universet så ut rett etter at det hadde blitt til i det store smellet. |
|
| AMS - Alpha Magnetic Spectrometer |
| Blant annet ved hjelp av norsk teknologi leter AMS-02 etter antimaterie og mørk materie i verdensrommet. Dette er et ledd i finne svar på noen av universets største gåter, nemlig hvordan det hele ble til og hvordan det har utviklet seg. |
|
| Hubblesonden |
| Hubblesonden er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og NASA. Den ble skutt opp i 1990 og kommer antageligvis til å være operativt fram til ihvertfall 2015. Fra sin bane rundt jorda omtrent 600 km over den forstyrrende atmosfæren kan Hubble ta 5 ganger skarpere bilder enn de beste teleskopene vi har på bakken. Hubbleteleskopet har gitt oss tydeligere bilder av universet enn vi noen gang har hatt tidligere. |
|
| Plancksonden |
| Plancksonden er en europeisk romsonde som ble sendt opp med en Ariane 5 rakett fra Kourou i franske Guiana i 2009. Den er plassert 1,5 millioner kilometer unna oss, i skyggen av jorda fra sola på et sted som kalles Lagrange 2 punktet. Sonden studerer elektromagnetisk stråling som har reist gjennom universet uten å kollidere med noe nesten helt siden det store smellet (The Big Bang). Plancksonden er ganske passende oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck (1858-1947), som i 1918 vant nobelprisen for sine studier av elektromagnetisk stråling. |
|
| Herschelsonden |
| Herschelsonden er en europeisk romsonde som ble sendt opp sammen med Plancksonden i 2009. Ved å studere lys i det infrarøde spekteret, lys som har for lite energi til at vi kan oppfatte det med øynene våre eller optiske teleskop, studerer Herschel blant annet dannelsen av stjerner og galakser. Sonden er oppkalet etter Sir William Herschel som blant annet er oppdageren av planeten Uranus. Han er også oppdageren av infrarødt lys og han er den første som påviste at solsystemet vårt beveger seg gjennom verdensrommet. |
|
| Elektromagnetisk stråling |
| Ved hjelp av teleskoper og detektorer studerer stadig flere romsonder elektromagnetisk stråling fra verdensrommet. Strålingen kan tolkes og gi oss informasjon om hva som er der ute. Men hva er egentlig elektromagnetisk stråling? I denne artikkelen skal vi forklare det, og vi skal se på noen av egenskapene elektromagnetisk stråling har. |
|
