Jordobservasjon og GIS
Dette temaet gir en oversikt over hva GIS (Geografiske informasjonssystemer) er, litt om kart og kartografi og hvordan GIS sammen med satellittbilder kan bli en spennende og visualiserende ressurs for klasserommet. Temaet gir eksempel på hvordan satellittbilder kan kombineres med digitale kartdata i et enkelt og gratis GIS-programvare.
Eksemplene visualiserer og gir oversikt over for eksempel landformer, løsmasser (kvartærgeologi), berggrunn, inngrepsfri natur, naturvernområder, kulturminner, tettsteder og demografi på grunnkretsnivå. En kombinasjon av dataene åpner for mange spennende problemstillinger og elevaktiviteter. I klasserommet legges det opp til forarbeid og etterarbeid med bruk av enkelt bildebehandlingsprogram og GIS-verktøy. Dette er gratis programvare for undervisning som kan lastes ned fra "Programvare" i Sarepta. Ute i felt er det observasjoner og registreringer hvor bruk av GPS kan være nyttig. Oppleggene er tilpasset noen av kompetansemålene i læreplanene i grunnskolen og videregående skole (geografi, naturfag og geofag). |
 |
| Informasjon om GIS |
 Kjennskap til digitale kart, satellittbilder og geografiske informasjonssystemer er omtalt i nye læreplaner for faget geografi og programfaget geofag.
Aktuelle områder for bruk av GIS kan være innen miljøovervåking, ressursforvaltning og samfunnsutvikling og meteorologi samt innen flom- og skredfare. |
|
| Kart og kartografi |
 Allerede i oldtiden var det viktig å kunne tegne kart og måle terrenget for å beskrive landets topografi, fastsette grenseforhold eller reise større byggverk. Det eldste kjente kart er funnet i Irak, og er fra ca. 3800 år f.Kr. Navigasjonskart ble utviklet som følge av de store oppdagelsesreisene på 1500-tallet. |
|
| Spor etter istiden på Andøya |
 I dette temaet benyttes satellittbilder fra SPOT-satellitten som sammen med forskjellige kartlag vil visualisere mulige spor etter istiden gjennom studie og analyse av landskapstyper og løsmasser. Aktivitetene er tilrettelagt som klasseromsaktiviteter kombinert med feltaktiviteter hvor landskapet i nærmiljøet utforskes. |
|
| Spor etter siste istid i Grimstad-området |
 Grimstad-området har tydelige spor etter siste istid både når det gjelder mektige morenerygger og forskjellige landskapstyper. Bruk bilder fra SPOT-satellitten og forskjellige karttema for å forsøke å skaffe oversikt over spor etter siste istid i Grimstad-området. Dra deretter ut i felten med GPS for å utforske og registrere det som er observert i klasserommet. |
|
| Arendal sett fra satellitt |
 Hva er mulig å registrere av informasjon i et satellittbildet tatt av landjorda fra SPOT-satellitten i 822 km høyde. Studer og analyser SPOT-bilde sammen med kartdata over Arendal, og registrer hva som kan finnes av informasjon om f.eks. spor etter siste istid, landskapstyper, løsmasser og vegetasjonstyper. Aktivitetene er tilrettelagt som klasseromsaktiviteter kombinert med feltaktiviteter hvor landskapet i nærmiljøet utforskes. |
|
| Landformer sett fra satellitt i Østfold |
 Landformene i Østfold finnes som skjærgård med skjær, holmer og øyer, tanger og bukter, fjellknatter og sprekkedaler, leirsletter og bekkedaler, Raet og lange, lave skogsåser. Hviken kunnskap kan satellittbilder i kombinasjon med ulike kartlag gi om landformenes utforming, dannelse og betydning for landskapet? |
|
| Lokalhistorie og kartkunnskap på Leknes i Lofoten |
 I Leknes kommune er det registrert et utall fornminner med funn som er datert 6000 år tilbake i tid. Omtrent 3 km sør for Leknes skole ligger Holsøy. For arkeologer er området velkjent. Her finnes en rekke synlige fornminner fra eldre- og yngre jernalder. Leknes skole bruker svært sjelden området i undervisningssammenheng. Student og lærer Remi Hanssen ved Leknes skole valgte dette som utgangspunkt for en del av undervisningsopplegget som var hans eksamen i studiet "Jorda sett fra satellitt" ved høgskolen i Bodø høsten 2007. |
|
| Romerikselgen og Gardermoutbyggingen |
 Utbygging av Gardermoen lufthavn utenfor Oslo til nasjonal hovedflyplass, endringer av infrastrukturen og den bymessige bebyggelsen i området, gir problemer for elgen som om vinteren vandrer inn i området fra nord for å finne mat i form av kvister på trærne. |
|
| Overvåke endringer i Nordre Øyern elvedelta |
 Nordre Øyeren er ett av Norges største delta. Her renner Glomma ut i nordre del av innsjøen Øyeren.
Her er det gjennom flere tusen år bygget opp et markert delta med flere ulike løp og sandbanker som har vært i stadig forandring opp gjennom årene. |
|
