Romsonder og bemannede romfartøy
Romsonder er ubemannede fartøy som sendes bort fra jorda, for eksempel til Månen eller Mars. Alle planetene i solsystemet, unntatt Pluto, har vært besøkt av romsonder.
Bemannede romskip kretser i dag bare rundt jorda. Det er over 30 år siden forrige bemannede måneferd, og ingen mennesker har reist lenger bort enn til Månen. |
 |
| Bemannede romfartøy |
 Du har sikkert av og til drømt om å kunne fly som en fugl. Det er du i så fall ikke alene om. Tanken på å kunne heve seg fra jordoverflaten og kanskje få reise i himmelrommet, har opptatt oss fra de tidligste tider. |
|
| Apollo-ferder |
 For å komme til månen var det nødvendig med et sammensatt romfartøy. Det ble kalt Apollo og kunne romme tre astronauter.
Apollo ble brukt i Apollo-programmet som ble annonsert i 1961 og varte til 1972. |
|
| Nyere måneferder |
| Indias første månesonde er skutt opp. Norske forskere har jobbet med et av instrumentene. |
|
| Romfergen |
 Du har sikkert sett romfergen mange ganger på TV. Den ser ut som et fly som er festet til en stor sylinderformet tank.
Romfergen er et romfartøy der bære- og kontrollflater gir tilstrekkelig løft og styring slik at det kan vende tilbake til jorda, lande på rullebane og brukes om igjen flere ganger. |
|
| Romstasjoner |
 En romstasjon er et større, bemannet romfartøy og som er konstruert for å gå i bane rundt jorda i årevis. Mannskap og utstyr til romstasjonen blir skiftet ut ved hjelp av romfartøyer som sendes opp med jevne mellomrom. |
|
| Den internasjonale romstasjonen |
 Den internasjonale romstasjonen (ISS) er en stor, permanent bemannet romstasjon med betydelig grad av internasjonal deltagelse. Romstasjonen er et svevende romlaboratorium som kretser i bane rundt jorda ca. 400 km over jordas overflate og med en hastighet på ca. 28 000 kilometer i timen.
Hovedformålet med romstasjonen er å drive forskning i vektløst miljø uten effekten av tyngdekraften. |
|
