Om Sarepta Søk English Íslenska
Vårt strålende univers Sola Vår naboplanet Venus Utforsk planeten Mars I bane rundt Saturn Satellitter i bane Romsonder og bemannede romfartøy Jorda sett fra satellitt Værsituasjoner i Norge Storm på norskekysten Havet i bevegelse Havis i Arktis Isbreer sett fra satellitt Alger i havet Oljeutslipp og satellitter Blir ozon-laget tynnere? Oppgaver Lenker Satellitter overvåker jorda Jordobservasjon og GIS Spinn-off Satellittbilder Lenkebibliotek Ordliste Programvare Læreplaner Konkurranser Prosjekter, aktiviteter Nyhetsnotiser Nyhetsbrev Blogger Forum		Blir ozon-laget tynnere? Hvordan observere ozon-laget? I ozonhullet i Antarktis kan man i de verste tilfeller se totalozon ned i rundt 90-100 Dobson-enheter. Dette utgjør en reduksjon på ca. 70 prosent i forhold til det som var vanlig før ozonhullet dukket opp. I Arktis forekommer det at totalozonet kan synke til under 200 Dobson-enheter.Siden 1979 har tykkelsen på ozonlaget i gjennomsnitt gått ned med årlig ca. 0,4 prosent. Blir ozon-laget tynnere? I august 2000 viste ferske satellittmålinger at ozonlaget over den sydlige pol, Antarktis, var 30 prosent tynnere enn normen for perioden 1964-76. Tallet var dobbelt så høyt som 2 uker før. Verdens Meteorologiske organisasjon (WMO) meldte at dette var uvanlig for perioden, og hevdet at ozonlaget over Antarktis fortsetter å være betydelig tynnere enn før. Hva er ozon? Hvordan lages ozon? Allerede i 1879 foreslo en fransk vitenskapsmann at det måtte være en gass i atmosfæren som absorberte den ultrafiolette (UV) strålingen. I 1912 ble det gjort studier om hvordan ozon absorberte stråling. Resultatene ble sammenlignet med absorpsjon av sollys i atmosfæren, og det ble konkludert med at det måtte være ozon i atmosfæren. Den globale fordeling av ozon . Hvordan måles ozon? Den globale fordelingen av ozon varierer i nord-syd retning. Det er også en variasjon dersom den samme breddegrad følges rundt jorda. Oslo har stort sett lavere verdier enn tilsvarende breddegrad i Alaska og Sibir. Bakkebaserte instrumenter. For å måle ozon er det i dag omkring 100 Dobson-instrumenter i virksomhet rundt om i verden. Det er tre slike i Norge. Det ene er på Nordlysobservatoriet i Tromsø. Det er et godt og pålitelig instrument som nå er utrustet med moderne elektronikk. De optiske delene er de samme som i 1934 da instrumentet ble produsert. Ballongmålinger På Sydpolen utføres det målinger av ozonlaget ved hjelp av instrumenter som sendes opp med ballong. Da kan man se hvordan ozonmengden varierer med høyden etter hvert som ballongen stiger oppover. Slike ballonger rekker normalt opp til ca. 30 km før de sprekker og faller ned igjen. Satellittmålinger Pålitelige metoder for satellittbaserte målinger av stratosfærisk ozon er etablert. Ozon er blitt målt fra satellitter siden 1978. Ozonhullet over Sydpolen Ozonhullet oppstår fordi vi mennesker gjennom mange år har brukt noen stoffer som kalles klorfluorkarboner (KFK) og haloner. Felles for disse stoffene er at de inneholder klor og brom, og dette kan bryte ned ozon. Hvilke stoffer bryter ned ozonlaget? I dag er mange opptatt av ozonlaget fordi menneskenes utslipp av gasser kan øke nedbrytningen av ozon, - noe som vil føre til at mer UV-stråling fra sola når ned til oss. UV utgjør bare ca 2% av den totale energien i solstrålingen. Ozonreduksjon og skadevirkninger En uttynning vil ha en skadelig virkning på alt liv på landjorda samt livet i de øverste få meter av havet. Den helsefarlige UV-strålingen ligger i dag på et 20 prosent høyere nivå enn på begynnelsen av 1980-tallet. Hva gjøres for å beskytte ozonlaget? Hvordan går det med ozonlaget i fremtiden? Da ozonhullet ble oppdaget i 1985, og det ble klart at det var KFK og haloner som var årsaken, reagerte det internasjonale samfunnet raskt. Allerede i slutten av 1985 ble Wien-konvensjonen for beskyttelse av ozonlaget signert. Ozonhullet mindre i 2007 Målinger utført av satellitten Envisat viser at ozonhullet er mindre i 2007 enn i 2006. I følge forskerne er dette likevel ikke noen varig trend. Håp for ozonlaget Reduksjonen av ozonlaget har stoppet opp. Faktisk har det blitt tykkere de siste 14 årene, ifølge europeiske satellittdata. Rekordlite ozon over den nordlige halvkule ESAs store jordobservasjonssatellitt Envisat viser at mengden ozon over Arktis og den nordlige halvkule i mars 2011 var rekordlavt.
	Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no. Kontakt Sarepta