 |
Jorda sett fra satellitt
Satellittene som observerer og overvåker jorda, gir oss nyttig informasjon for mange forskningsoppgaver og for praktiske anvendelser. I dag brukes informasjon fra jordobservasjonssatellitter operativt, blant annet innen miljøovervåking, iskartlegging, vegetasjons- og skogskartlegging, klima og værstudier og ozonovervåking.
Faktateksten og oppgavene i undervisningseksemplene under, vil gi deg mulighet til å forstå nytten av satellittinformasjon. |
 |
| Værsituasjoner i Norge og Nord-Europa |
 I værmeldingen for Norge hører vi ofte at ”et kraftig lavtrykk er under utvikling i nærheten av Island og vil etter hvert komme inn mot kysten av Vest-Norge”.
Dette undervisningseksemplet vil gi en bakgrunn for å bedre forstå hvordan satellittinformasjon kan nyttes i forbindelse med analyse av en lavtrykksutvikling og ved dannelse av polare fronter. |
|
| Storm på vestkysten av Norge november 1998, - ettervirkninger av orkanen Mitch |
 Mitch er den sterkeste orkanen som er målt i Karibien siden 1969 og den fjerde kraftigste tropiske orkan som noensinne er registrert. Restene av Mitch nådde Vestlandet midt på dagen 9. november 1998. Vinden holdt seg sterk utover hele ettermiddagen før den ble svekket til kvelden. |
|
| Havet i bevegelse |
 Havstrømmene fører varmt og kaldt vann over enorme strekninger. Mange av disse strømmene er avgjørende for klimaet i områdene.
Satellitter er viktige verktøy for rask overvåking av store havområder, kartlegge forandringer i strømmene og bidra til økte kunnskaper om havstrømmenes mønster. |
|
| Havis i Arktis |
 Arktis er jordklodens nordligste område. De arktiske havområdene er helt eller delvis dekket av sjøis i store deler av året. De sentrale og vestlige deler av det arktiske bassenget er dekket av is hele året, mens områdene nær kysten er for det meste isfrie om sommeren.
Studier av satellittdata de siste 20 årene viser at isen over Arktis har trukket seg tilbake over et område som er like stort som Frankrike. |
|
| Isbreer sett fra satellitt |
 Isbreer er spesielt fascinerende naturelementer både i høye fjell og polare områder. Breene er følsomme på klimaendringer, og blir derfor regnet av FNs klimapanel (IPCC) som en nøkkelindikator for klimaforandringer. Vesentlig smelting av isbreer bidrar til at havnivået stiger. Isbreer utgjør en viktig vannkilde til husholdninger, landbruk, industri og vannkraft produksjon. Men det kan også være kilde for alvorlige naturkatastrofer som påvirker hundrevis og tusenvis av mennesker.
Fjernmåling, spesielt jordobservasjon fra verdensrommet, har bidratt mye til forståelse av isbreer. Jordobservasjon er en unik metode for å overvåke store eller utilgjengelige isbreer i verden. |
|
| Alger i havet |
 Planteplankton er små planter eller alger. Alger er mikroskopiske planter. De består av én eller noen få celler og lever i vann. Enkeltvis kan planteplankton bare sees i mikroskop. De er bare noen få mikrometer store slik at flere tusen algeceller kan få plass på et knappenålshode.
Mikroskopisk planteplankton omtaler vi som alger. Blir det mange nok av dem i vannet, kan de også ”sees” fra satellitter i bane 800 kilometer over jordoverflaten. |
|
| Oljeutslipp og skipstrafikk - satellitter kan overvåke |
 Det er anslått at bevisste og ulovlige utslipp til alle verdenshav av denne typen utgjør 3 millioner tonn per år. Uhell på boreplattformer og lekkasjer ved rørledninger mellom offshore-felter og fastlandet er også kilder til oljeforurensninger i havene. |
|
| Blir ozon-laget tynnere? Hvordan observere ozon-laget? |
 I ozonhullet i Antarktis kan man i de verste tilfeller se totalozon ned i rundt 90-100 Dobson-enheter. Dette utgjør en reduksjon på ca. 70 prosent i forhold til det som var vanlig før ozonhullet dukket opp.
I Arktis forekommer det at totalozonet kan synke til under 200 Dobson-enheter.Siden 1979 har tykkelsen på
ozonlaget i gjennomsnitt gått ned med årlig ca. 0,4 prosent. |
|
