Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Sola og solsystemet
strek
Tidlig kunnskap om sola
strek
Solas struktur
strek
Solas ytre lag
strek
Solaktivitet
strek
Nordlysets mystikk
strek
Solformørkelser
strek
Solas utvikling
strek
Moderne ferder
strek
SOHO overvåker sola
strek
Solsatellitten Hinode
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Nynorsk
Sola
Sola Vi kjenner sola som en intenst strålende kule som varmer og gir oss lys og liv. Sola er nærmest ufattelig stor, sender ubegripelige mengder energi ut i verdensrommet og påvirker oss og jorda på mange måter.
I denne læreressursen vil vi se litt på hva sola er, hvordan den påvirker jorda, og hvorfor og hvordan vi forsker på denne spennende stjernen.
Vi vil også forsøke å forklare hvordan sola og resten av solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden, og hvilken skjebne som ligger og venter på oss en gang svært langt inn i fremtiden.
blank
Solas plass i solsystemet
Solas plass i solsystemet Er du interessert i å lære om solsystemet? Vår egen klode kalles ”Den blå planet”. Vet du hvorfor? Hvordan lage en modell av solsystemet? Her kan du lese om sola og de 8 planetene.
blank
Tidlig kunnskap om sola
Tidlig kunnskap om solaFør 1700-tallet dreide de viktigste spørsmålene innen astronomien seg om hvordan verdensrommet var bygd opp, og om sola eller jorda er i sentrum av universet. I dag vet vi at sola er i sentrum av solsystemet, men slett ikke i sentrum av universet.
blank
Solas struktur
Solas strukturSola er en gigantisk gasskule. Den er så stor at den kunne rommet 1 300 000 (1,3 millioner) jordkloder! Den er også svært, svært varm. I solas ytre lag ”koker” gassen. Den oppfører seg omtrent slik som vannet i en kjele. Her skal vi se nærmere på hva det er som skjer.
blank
Solas ytre lag
Solas ytre lagDe ytre lagene på sola kan vi observere direkte, men bare den tynne, synlige overflaten kan vanligvis studeres i detalj fra bakken. Med romalderen kom også helt nye muligheter for å studere sola i andre typer stråling enn synlig lys. En rekke merkelige og forbløffende fenomener finner sted i solas ytre lag. Disse skal vi se litt nærmere på her.
blank
Solaktivitet
SolaktivitetSola er en aktiv stjerne – den koker, store gasskyer slynges av og til ut i verdensrommet, svære flekker dukker opp og forsvinner, fakler stikker tusenvis av kilometer ut fra overflaten, eksplosjoner så kraftige som millioner av atombomber går av og gigantiske buer av hete gasser løfter seg hundretusenvis av kilometer over soloverflaten. Alle disse og en rekke andre fenomener endrer seg hele tiden. Dette kalles solaktivitet.
blank
Nordlysets mystikk
Nordlysets mystikkOmgitt av gamle dagers mystikk, i dag gjenstand for sunn nysgjerrighet hos folk flest og for forskernes dype interesse. Har du sett nordlys? Denne faktadelen vil gi innblikk i nordlysforskning, folketro og mystikk, nordlysformer og bilder.
blank
Solformørkelser
SolformørkelserDet flotteste solfenomenet vi kan oppleve fra bakken er totale solformørkelser – og de skyldes ikke engang sola, men månen. Solformørkelser skyldes at månen dekker eller skygger for sola slik at hele eller deler av solskiven blir formørket. Formørkelser er ganske sjeldne. Folk reiser ofte rundt halve kloden for å få oppleve de flotteste av alle formørkelser – totale solformørkelser.
blank
Solas utvikling
Solas utviklingDa sola ble til for 4,6 milliarder år siden, hadde den gjennomgått en fase der den var langt kjøligere og større enn den er i dag. Til gjengjeld lyste den opptil 100 ganger kraftigere enn i dag.
blank
Moderne ferder
Moderne ferderFør romfartens tidsalder hindret atmosfæren mange typer observasjoner. Det er nesten bare synlig stråling og en del typer radiostråling som når relativt uforstyrret til bakken. Bakkebaserte observasjoner er prisgitt værforholdene og kan ikke pågå når sola er under horisonten.
blank
SOHO overvåker sola
SOHO overvåker solaSOHO-satellitten er historiens største og mest kompliserte romobservatorium for solstudier. SOHO gir oss mulighet til å å lære mer om solas indre, mekanismene som danner og varmer opp koronaen (solas ytre atmosfære), og årsakene til at solvinden blir til og øker.
blank
Solsatellitten Hinode
Solsatellitten HinodeHinode er et rombasert solobservatorium som ble skutt opp fra Uchinoura Space Center 22. september 2006. Det er den japanske romorganisasjonen JAXA som står bak bygging, oppskyting og drift av satellitten. Før oppskytingen het den Solar B. Den skiftet navn til Hinode da den var kommet i bane. Hinode betyr soloppgang. Hinode er oppfølgeren til Yohkoh (Solar A) som var i drift fra 1991 til 2001.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank