Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
Fakta om Mars
strek
Tidligere romsonder
strek
Landinger på Mars
strek
Romsonden Mars Express
strek
Reconnaissance Orbiter
strek
Fremtidige ferder til Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Utforsk planeten Mars
Utforsk planeten Mars De 8 planetene i vårt solsystem beveger seg rundt sola i nesten sirkelformede baner. De 4 planetene som er nærmest sola har samtlige fast overflate som jorda. De fire neste planetene er store gassplaneter. Mars er den ytterste av de fire indre planetene. Den kalles for den røde planeten fordi deler av overflaten er dekt av rødaktig sand og støv.
Fra jorda er det faktisk mulig å observere grove trekk på overflaten.
Romsonder sendes til Mars for å lete etter spor av liv.
Hvorfor fascineres vi av planeten Mars?
blank
Fakta om Mars
Fakta om MarsMars er sammen med Venus en av våre to naboplaneter. Venus har en tykk og giftig atmosfære, og temperaturer høye nok til å smelte bly. Mars har derimot forhold som ligner langt mer på de vi har her på Jorda. Forholdene er faktisk så like at forskere tror det kan finnes liv der.
blank
Tidligere romsonder til Mars
Tidligere romsonder til MarsRomsonder er ubemannede romfartøy med vitenskapelig utstyr om bord. De skal enten passere, gå i bane rundt eller lande på et himmellegeme for å sende data tilbake til jorda.
blank
Landinger på Mars
Landinger på MarsEt av stedene vi tror det er mest sannsynlig å finne utenomjordisk liv er på Mars, men hvis det er der tror vi det må være under overflaten. Vi må derfor komme oss under det øverste laget som romsonder og teleskop observerer. For å grave i og analysere bakken på den røde planeten har vi sendt en rekke landingsfartøy. Disse kan du lese mer om her.
blank
Romsonden Mars Express
Romsonden Mars ExpressDen europeiske romsonden Mars Express ble skutt opp 2. juni 2003 og landingsfartøyet Beagle 2 var planlagt satt på planeten Mars 1. juledag 2003. Dette er Europas første ferd til Mars.
blank
Reconnaissance Orbiter
Reconnaissance OrbiterNASAs romsonde Mars Reconnaissance Orbiter ble skutt opp 12. august 2005 og ble 10. mars 2006 sendt inn i kretsløp rundt Mars. Her var det planlagt at den skulle operere i minst 4 år – en tidsbegrensning den har overgått med god margin. Romsonden har gitt oss bedre informasjon om været, klimaet og geologien på planeten.
blank
Fremtidige ferder til Mars
Fremtidige ferder til MarsDet er mer enn 40 år siden menneskene landet på månen for første gang. Mange land og romorganisasjoner har sterke ambisjoner om å dra tilbake til månen og etablere en permanent base der. Men det er ingen hemmelighet at det er Mars som er det store målet. Vår røde naboplanet er nemlig en av de mest fristende og hemmelighetsfulle planetene i solsystemet.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank