Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Satellittbaner
strek
Å forstå baner
strek
Rakettmotorer
strek
Sivile satellitter
strek
Militære satellitter
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Nynorsk
Satellitter i bane
Satellitter i bane En satellitt er en gjenstand som flyr eller svever rundt jorda, i runde etter runde, år etter år. Den trenger ikke å etterfylle noe drivstoff fordi den hele tiden beveger seg over atmosfæren. Der er det ikke noe som bremser den.
Når en satellitt først er skutt opp, flyr den rundt jorda i årevis. Noen flyr høyt oppe, hele 36 000 kilometer ute i verdensrommet. Andre flyr mye lavere, bare et par, tre hundre kilometer fra bakken. Noen går i sirkelbane rundt jorda. Andre satellittbaner kan være som mer eller mindre flattrykte sirkler.

Men hvordan får vi satellittene til å gå i bane rundt jorda?
Og hva er det som holder dem i bane når de først er plassert der?
Faktateksten og oppgavene i undervisningseksemplene under, vil gi deg mulighet til å finne svar på disse og andre spørsmål.
blank
Satellittbaner
Satellittbaner Satellittene må ha ganske stor fart for at de skal kunne sveve rundt jordkloden. Dessuten må det være sterke krefter som holder på satellittene, slik at de ikke forsvinner lenger ut i verdensrommet. Vi kan lage noe som ligner her på bakken.
blank
Å forstå baner
Å forstå banerRomfartøy virker i baner. Å forstå denne bevegelsen kan først virke ganske overveldende. Tross alt, for fullt ut å kunne beskrive banebevegelser trenger vi noen grunnleggende fysikk-kunnskaper sammen med en sunn dose av kalkulasjon og geometri. Men som vi vil få se, er romfartøyenes baner ikke så veldig forskjellig fra de en baseball-kaster lager tvers over hjemme banen.
blank
Rakettmotorer
RakettmotorerDet er selvsagt ingen kanon som skyter satellittene opp i bane, slik du har sett i noen eksempler. Det ville i praksis være vanskelig. Satellittene blir skutt opp med raketter. Men hva er det som får raketten til å skyte fart opp i lufta? Hvordan virker rakettmotoren?
blank
Sivile satellitter
Sivile satellitterRomalderen ble innledet 4. oktober 1957 med Sovjetunionens oppskytning av Sputnik 1. Nyheten slo ned som en bombe i store deler av verden. Her kan du lese om romkappløpet mellom det gamle Sovjetunionen og USA. Vet du hvor mange satellitter som befinner seg i bane rundt jorda? Hvem eier disse satellittene og hvilken nytte har de?
blank
Militære satellitter
Militære satellitterDe militære satellittene blir stort sett brukt på samme måte som de sivile satellittene. Noen blir brukt til å holde oppsikt med egne og andre nasjoners landområder, blant annet for å varsle om forhold som kan true freden. Andre blir brukt omtrent som sivile navigasjonssatellitter og kommunikasjonssatellitter.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank